Et par av byens flotte "villdyr". Disse dyra er så vant til lyden av mennesker at de nesten ikke reagerer på oss. Jeg kunne nærme meg dem nokså tett uten at de ble skremt. Siden jeg spaserte rolig, kunne jeg følge de også en liten stund. Og dyra gikk fra hage til hage. Matfatet deres er i våres hager og på gravstedene. Skal man plante noe, må man tenke hva dyra ikke liker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar