I dag kjørte vi over til Sverige og til Abisko og Rallarvägen. På vei til Sverige var det vindstille og strålende vær. Jeg kunne vel stoppet ved hvert et tjern for å ta bilder. Det er bare helt nydelig når naturen gjenspeiler seg i vann.
Men målet for turen var Rallarvegen og Rallarkirkegården. Vi fikk en flott tur oppover, men dessverre hadde ingen av oss husket myggmiddel - noe som var spesielt påkrevd i dag. Det ble noen stikk på oss begge.
Ved grenseovergangen stod denne steinen hvor både Norges og Sveriges konge har skrevet sine signaturer på.
Rallarvägen
I likhet med Rallarvegen langs Bergensbanen, går det en anlaggsvei langs Ofotbanen. Denne veien er eldre, brattere og i dårligere forfatning enn sin navnebror i sør. Men den er vel så full av kultur og historie.
Rallarveien, som også ble kalt Materialveien, ble bygd fra Rombaksbotn, over riksgrensen og inn til Tornehamn. Ikke lenge etterpå ble den forlenget til Abisko i Sverige. Rallarvegen er faktisk den første ordentlige veien som ble bygd i Ofoten, den står intakt den dag i dag. Den ble bygd med rå handmakt og var selve livsnerven i området da jernbanen ble bygd i perioden 1898 - 1902. Alt av utstyr, proviant og personell ble fraktet på strekningen Katterat i vest til østenden av Torneträsk i øst, ei strekning på vel ni mil. Alle de tusener rallare og kokker som arbeidet på banen langs denne strekningen, kom med båt til Rombaksbotn og gikk opp til baneområdet på veien
Veien ble kåret til Årets friluftsområde i 1997.
Veien oppover til Tornehamn kirke og rallarvegen og rallerkirkegården var fin å gå på.
legenden-om-svarta-bjoern
"Anna - Norge" står det på et trekors på rallarkirkegården. Legenden forteller at Svarta Bjørn er gravlagt der
 |
| Og vi var innom en butikk og handlet - og det ble godis og! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar